Da Kampen lå på Tøyen

Skrevet av Beate Muri 23. januar 2017. Publisert i Historiske Kampen

Hovedbølet på Bergsløkka, som danna utgangspunkt for forstaden Kampen, lå omtrent der Tøyen torg ligger i dag.

Jordeiendommen Bergsløkka er kjent fra 1200-tallet og omfatta opprinnelig hele området mellom Hovinbekken, Åkebergveien, Kjølberggata, Hagegata, Sørligata og Ensjøveien. I middelalderen hørte løkka inn under Ladegården og fra 1631 Akershus festning. Åsryggen var den gang «Græsgange og Fæe-Havn» for kongelige kuer.
Opp gjennom tida har Bergsløkka vært delt, samla igjen og delt opp på nytt.

I 1726 het forpakteren av løkka Jacob Theiste. Da han overtok, skal det ha vært to husmannsplasser på eiendommen. Han lot ifølge en artikkel i St. Hallvard 1953 oppføre låve, stall, fjøs og stue på tomta som seinere fikk adresse Sørligata 52 ved Tøyen-senteret.
Theiste fikk også reist en bygning «til toback plantagiens væntende bladers tørkning og conservation» samt anlagt to dammer til «vanning i tørre år». Theiste dreiv nemlig tobakksspinneri og sto bak Norges første tobakksplantasje.
Ifølge «Tobakkens krønike» av Chr. Gierløff søkte Theiste i 1739 om å få kjøpe Bergsløkka eller feste den på livstid. I søknaden framgikk det at han hadde vært på studiereise «paa de Stæder hvor Toback Plantagiere ere, der Bladene voxe og hvorfra adskillige Landskaber blifver forsynede».
Theiste mente å ha lært nok til å fastslå at Bergsløkka tilfredsstilte kravene til en tobakksplantasje: «Jord af Fedme, dybe Dale som maae forbedres, tilligemed Hauge, efterdi Toback Plantagiere taaler ingen Sterk Vind eller noget haardt Vejrligt som falder paa Høyene og Sletterne. Ligeledes udkræves altid Vand i Nærværelsen til Jordens og Planternes daglig og idelig Overspyldning, saafremt samme skal opnaae sin rette Fuldkommenhed.» Theiste fikk feste på livstid for seg og kona, på betingelse av at han hjalp til med å etablere tobakksspinneri ved Tukthuset.
Bergsløkka forble i statens eie fram til 1766, deretter fulgte en rekke private eiere.

 

 

 

 

På nordre del av Bergsløkka ble det ifølge Kampen historielags nye bok «Tilværelsen på Kampen» av Jan Erik Thoresen, bygd flere landsteder og løkkebruk. I 1826 major fikk K. Sørlie kjøpe Theisteløkka, som dermed fikk navnet Sørliløkka. Den er også blitt kalt Lille Bergsløkken og Lilleberg.
Hvordan navnet Kampen oppsto, strides de lærde om. Området rundt nåværende Kampen park ble på 1700-tallet militært øvelsesområde for Christiania-garnisonen. Noen mener derfor at Kampen kan være utleda av datidas franske navn på militærøvelser eller -leire; Campement. Andre mener navnet kommer av landskapets bergformasjon.
Noe særlig bebyggelse ble det ikke på Kampen før på slutten av 1850-tallet og begynnelsen av 1860-tallet. Den voldsomme byggeboomen i leiegårdsbransjen inne i selve byen skapte et stort behov for teglstein, og langs Hovinbekken ble det anlagt mange teglverk. Arbeiderne bygde seg hus blant annet på Kampen. Forstaden er derfor ofte kalt teglverksarbeidernes by.
De sjølbygde trehusforstedene rundt Kristiania var av mange grunner svært lite populære hos byens myndigheter. Ved å innlemme bebyggelsen i byen slik at murtvangen ble gjeldende, håpa man å bli kvitt problemet. Men sjøl om det ble bygd leiekaserner til arbeiderne inne i byen, fortsatte denne gruppa å bygge trehus utafor den nye bygrensa. Grensa var satt for snevert, avstanden til byens arbeidsplasser var fortsatt overkommelig. Dessuten stimulerte oppblomstringa av industribedrifter i hovedstadens utkant til nye klynger av trehusbebyggelse.
Erfaringene gjorde at myndighetene ved neste byutvidelse supplerte bygrensa med et murtvang-belte på 1400 meter. Dette førte til en voldsom byggeaktivitet i randsonen av byen rett før byutvidelsen i 1878. De tette rekkene av toetasjes treleiegårder på Kampen, Vålerenga og Rodeløkka er fra denne perioden.
Myndighetenes strategi var vellykka. Endelig fikk man satt en stopper for de ubemidledes forkjærlighet for billige trehus.

Bli medlem!

Medlemsavgift:
kr 225 per år

Til innmeldingsskjema

Lik oss på Facebook!

Bestill “Tilværelsen på Kampen”

Bok: Tilværelsen på Kampen

Bestill historielagets nye bok om Kampen.