Mitt største minne fra Kampen

Jeg er født i 1938 og bodde i Vestby gata 29, den som nå bærer navnet Sons gate. Natten 7. mai til 8. Mai 1945 ble jeg vekt, det er fred ropte mine foreldre, vi kledde på oss fant fram Norske Flagg som vi hadde gjemt i leiligheten. Så mitt på natta gikk vi ut og der var det mengder med mennesker med norske flagg og det ble et stort seierstog som gikk rundt og rundt i Kampens park den gamle og den nye, vi vifta med våre Norske flagg og ropte og skreik Norge er fritt, Norge er fritt, så blei det Seier`n er vår, Seier`n er vår og det ble Ja vi elsker, alt om og om igjen. Så ble alle de sorte blendingsgardinene revet ned fra alle vinduer i strøket og det ble et kjempe bål, oppe på plassen mellom Telemarksvingen og Trysilgata.   Alt dette ble en opplevelse som har satt seg så fast hos meg, den opplevelsen vil jeg huske  så lenge jeg lever. Dette ble min aller største opplevelse og minne fra Kampen.

På den tid var det ikke vanlig med fotoapparat, men dette bildet med bålet er vi så heldige å ha.

 Litt sener kom det jeg mener det var Engelske soldater på Kampen skole og de kastet ut sukkertøy fra vinduene. Nederst i Telemarksvingen i undergangen under toget mot Gladenga var det noen ganger også soldater som delte ut sjokoladeplater til oss barna.

Jeg begynte på Kampen skole høsten 1945, men skolen var stengt for elever, skolen måtte nok pusses opp og vi gikk første klasse på arbeidshjemmet nederst i Normannsgata ved Galgeberg.